Nobelprisen i kjemi ble tildelt for fremragende prestasjoner innen proteinstrukturforskning. Prisvinnerne var den amerikanske forskeren David Baker og de britiske forskerne John Jumper og Demis Hassabis for deres bidrag til å «avdekke proteinstrukturenes kode». David Baker fikk prisen for å ha utviklet metoder for å skape helt nye typer proteiner, noe forskerne trodde var så godt som umulig. Disse nye teknikkene har blitt utnyttet til å åpne nye horisonter innen biokjemi og medisin.
John Jumper og Demis Hassabis utviklet en avansert kunstig intelligensmodell for å forutsi proteiners komplekse strukturer. Basen for dette nevrale nettverket ble lansert i 2020, og det representerer et stort gjennombrudd innen beregningsmodellering. Det har brede bruksområder innen blant annet farmasi og bioteknologi.
David Bakers forskning fra 2003 og britenes utvikling av nevrale nettverk er på denne måten hjørnesteinene i forståelsen og anvendelsen av proteinvitenskap. Denne nye utviklingen vil gi oss en dypere forståelse av biologiske prosesser på molekylært nivå og åpne nye perspektiver for utvikling av legemidler og terapi.
Nobelprisen i fysikk gikk til den amerikanske forskeren John Hopfield og den britiske forskeren Geoffrey Hinton for fremragende arbeid innen maskinlæring. John Hopfield fikk æren for å ha oppfunnet et assosiativt nevralt nettverk som er i stand til å gjenoppbygge hele bilder fra ufullstendige, ødelagte eller på annen måte korrupte versjoner. Denne teknologien har utviklet omfattende forskning på hvordan hjernen behandler informasjon og rekonstruerer minner.
Geoffrey Hinton fikk samme prestisje for å ha skapt et tilbakevendende nevralt nettverk som var til stor hjelp når det gjaldt å gjenkjenne og analysere spesifikke elementer i bilder og datasekvenser, og arbeidet hans på den tiden har fungert som ryggraden i moderne metoder for behandling av naturlig språk og datasyn.
Deres arbeid på 1980-tallet var grunnleggende for hele den siste tidens boom innen kunstig intelligens, både når det gjelder teknologisk og konseptuelt grunnlag for ulike utviklingsretninger på dette området. Disse prestasjonene vitner ikke bare om den store betydningen av teoretisk forskning innen grunnleggende fysikk og informatikk, men understreker også styrken ved en tverrfaglig tilnærming til vitenskapelige oppdagelser.