Chatbot-programmer basert på kunstig intelligens og maskinlæring som simulerer samtaler med ekte rådgivere, blir stadig mer populære innen kundeservice, e-handel, markedsføring og juridisk praksis. De er avhengige av teknologien for naturlig språkbehandling for å forstå, tolke og svare på menneskelig tale. Ved hjelp av maskinlæringsteknikken tilpasser chatbot-systemene seg og forbedrer kvaliteten på svarene ved å lære av store mengder tekstdata. Ved å integrere databaser og API-er kan funksjonaliteten utvides slik at de kan utføre visse typer operasjoner, for eksempel å bestille eller gi personlig tilpasset informasjon.
Dette krever i sin tur nøye utforming av sikker behandling, lagring og overføring av informasjon. Det juridiske ansvaret må selvsagt også avgrenses når det gjelder chatbot-handlinger, for eksempel når informasjon gis med feil. Utviklerne og eierne av chatbotene må være tydelig identifisert når det gjelder ansvar for å unngå potensielle juridiske risikoer.
Til syvende og sist gir chatboter en enorm mulighet til å øke kundeservicen i den digitale verden. Men bruken av dem krever ikke bare tekniske ferdigheter, men også at man tar hensyn til juridiske aspekter. Hvis bedrifter og samfunn ønsker å integrere chatboter på en vellykket måte, må de derfor utvikle og implementere klare regler og retningslinjer.