Dagens detaljhandel integrerer aktivt ulike aspekter av kunstig intelligens for å forbedre ikke bare kundeservicen, men også lagerstyring, analyse av forbrukeratferd og automatisering av markedsføring. Bruken av kunstig intelligens åpner store muligheter for innovasjon, men innebærer samtidig mange juridiske problemer som må vurderes og utdypes i henhold til bestemte lovbestemmelser. Kunstig intelligens analyserer kundenes preferanser og atferd, noe som gjør det mulig å tilby mer personaliserte produkter og tjenester for å øke tilfredsheten og dermed salget. KI vil hjelpe bedrifter med å forutsi etterspørselen og optimalisere varelagrene deretter, noe som reduserer lagerkostnadene og minimerer muligheten for varemangel. AI-drevne chatboter og virtuelle assistenter gir kundestøtte døgnet rundt, noe som reduserer ventetiden og gjør tjenesten enda mer effektiv. AI kan analysere markedsdata og hjelpe til med å fastsette den optimale prisen på varer, med tanke på etterspørsel, konkurranse og andre viktige faktorer. Et svært relevant eksempel på AI-anvendelser i detaljhandelen er at en betydelig mengde kundedata må samles inn og behandles, noe som ytterligere understreker hvor viktig det er å overholde gjeldende personvernlovgivning, slik den er representert ved GDPR i Europa. AI-styring må være etisk, diskriminering må forhindres, og kundene må behandles på en måte som ikke er vilkårlig. Det betyr at selskapene må gjøre kunstig intelligens transparent for kundene sine, slik at de vet hvordan dataene deres blir brukt og hvilke beslutninger som kan tas på grunnlag av dem. Kunstig intelligens åpner for betydelige forbedringer når det gjelder effektivitet og tjenestekvalitet. Hvis kunstig intelligens skal kunne sameksistere harmonisk med detaljhandelen, må det uansett utarbeides og implementeres en omfattende lovgivning som kontrollerer bruken av data, beskytter forbrukerne og definerer ansvar for handlinger som utføres via teknologien.