Med den stadig økende trusselen fra cyberangrep blir kunstig intelligens innen cybersikkerhet stadig mer relevant og viktig som et verktøy for å beskytte informasjonssystemer og data. Ettersom kunstig intelligens kan oppdage, analysere og motvirke cybertrusler mye raskere enn den menneskelige hjerne, er kunstig intelligens i ferd med å bli en viktig komponent i cybersikkerhetsstrategien. Samtidig er introduksjonen av kunstig intelligens på dette området også forbundet med en del juridiske problemer, og det krever utarbeidelse av spesifikke juridiske rammer. AI analyserer nettverkstrafikk og brukeratferdsmønstre for å identifisere avvik eller mistenkelige aktiviteter som kan bidra til å oppdage potensielle angrep allerede før de inntreffer. De AI-drevne systemene blokkerer automatisk ondsinnede operasjoner eller isolerer de infiserte områdene i nettverket, noe som drastisk reduserer responstiden ved hendelser. AI kan forutse og tilpasse seg nye typer trusler ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer som kontinuerlig oppdaterer databaser og deteksjonsmetoder. Implementering av kunstig intelligens bør følge kravene i personvernlovgivningen, slik som GDPR i Europa. Et avgjørende punkt vil være at behandlingen av data ved hjelp av AI må være transparent og kontrollerbar. Det bør tydeliggjøres at man er ansvarlig når potensielle AI-feil resulterer i datainnbrudd og fører til upassende informasjonstilgang. Bruken av kunstig intelligens i cybersikkerhet vil, i likhet med utviklingen av kunstig intelligens, alltid gå hånd i hånd med etiske standarder, herunder at kunstig intelligens ikke brukes til ulovlig overvåking eller brudd på menneskerettighetene. Kunstig intelligens integrert i cybersikkerhetssystemer er et kraftig defensivt verktøy i vår digitale tidsalder. Det krever imidlertid et bredt juridisk rammeverk for å kunne fungere skikkelig og effektivt. Det bør være slik at bruken av AI garanterer databeskyttelse og forhindrer misbruk. En slik lovregulering vil gjøre det mulig å utnytte AI fullt ut for å forbedre cybersikkerheten og samtidig redusere risikoen og eventuelle negative konsekvenser.