Selv om kunstig intelligens bare så vidt har begynt å spille en viktig rolle i byggebransjen, åpner det seg nye muligheter for å optimalisere prosjektstyringen, automatisere prosesser og forbedre sikkerheten på byggeplassen. Bruken av kunstig intelligens i bygg- og anleggsbransjen reiser imidlertid også en rekke juridiske spørsmål som det må tas hensyn til, og som det bør utvikles egnede reguleringsmekanismer for. AI kan hjelpe ingeniører med å «generere og analysere designmodeller i et raskt tempo, flagge potensielle problemer automatisk og optimalisere design i forhold til kostnader og funksjonalitet». AI-drevne robotsystemer brukes til å legge murstein, sveise og male bygninger, noe som sparer arbeidskraft og øker produktiviteten. AI vil være i stand til å analysere disse datastrømmene for å optimalisere bruken av materialer, maskiner og arbeidskraft, minimere sløsing og forbedre koordineringen på byggeplassen. AI-aktiverte systemer vil kontinuerlig overvåke byggeplassen og varsle dersom det oppstår problemer med sikkerheten og helsen til bygningsarbeiderne. De juridiske komplikasjonene oppstår når man skal fastsette ansvar for AI-feil, med særlig henvisning til byggefeil og ulykker. Det må utarbeides et omfattende regelverk for å fastslå ansvaret til produsenter av kunstig intelligens og byggefirmaer. Bruk av kunstig intelligens i design og konstruksjon reiser spesifikke spørsmål om beskyttelse av immaterielle rettigheter når det gjelder algoritmer, programvare og designløsninger som skapes ved hjelp av disse. Innsamling og analyse av data ved hjelp av kunstig intelligens skal være i samsvar med personvernlovgivningen, noe som vil garantere sikkerheten og personvernet til arbeidstakernes og kundenes personopplysninger. Kunstig intelligens i bygg- og anleggsbransjen bør følge byggeforskrifter og -standarder gjennom kontinuerlig verifisering og sertifisering av relatert teknologi. Kunstig intelligens vil endre bygg- og anleggsbransjen fullstendig til en effektiv og trygg bransje, og dette kan selvsagt ikke oppnås bare gjennom teknologisk utvikling, men også ved å skape et passende juridisk rammeverk. Den juridiske reguleringen skal sørge for klare ansvarsforhold, immaterielle rettigheter, beskyttelse av personvernet og hensynet til lovpålagte krav. Det fulle potensialet som ligger i kunstig intelligens i bygg- og anleggsbransjen, sammen med minimale risikoer, vil bare kunne utnyttes med en integrert tilnærming i det juridiske rammeverket for en bærekraftig utvikling av bransjen.