Banknæringen jobber aktivt med å integrere AI-teknologier, hovedsakelig på grunn av deres store potensial for å øke effektiviteten i driften, forbedre kundeservicen og optimalisere interne prosesser. Bruken av kunstig intelligens i banksektoren reiser imidlertid en rekke juridiske spørsmål som krever oppmerksomhet og utvikling av et passende juridisk rammeverk. AI bidrar til å analysere en stor mengde data om låntakere for å foreta en korrekt kredittvurdering, noe som reduserer muligheten for mislighold. AI-baserte systemer oppdager svindel i sanntid i forbindelse med kundetransaksjoner, noe som sikrer mye tryggere og raskere finansielle transaksjoner. AI brukes til å analysere kundenes behov for å kunne tilby dem finansielle produkter og tjenester som er skreddersydd til deres behov. Denne tjenesten gjør det mulig for automatiserte systemer å gi råd om investeringer og kapitalforvaltning, noe som gjør det mulig å gjøre denne tjenesten tilgjengelig for et bredt spekter av kunder. Bankene bruker kunstig intelligens på mange måter, blant annet til å behandle store mengder personopplysninger om kundene. Det er behov for streng overholdelse av personvernlovgivningen. I Europa er det for eksempel krav knyttet til GDPR, og det finnes lignende ordninger andre steder. Spesielt må kunstig intelligens brukes i henhold til etiske standarder: for det første når det gjelder åpenhet om algoritmene som brukes, og for det andre for å unngå partiskhet i beslutningene som tas. Kunstig intelligens kan åpne en viktig vei for innovasjon og forbedring av banktjenester. I den forbindelse er det imidlertid behov for et tydelig juridisk rammeverk for å regulere bruken av data, sikre forbrukerbeskyttelse og unngå mulig misbruk som følge av bruk av kunstig intelligens i bankvirksomhet. Et slikt juridisk rammeverk vil bidra til å maksimere potensialet som ligger i kunstig intelligens i banksektoren, samtidig som det minimerer risikoen og dermed bidrar til å opprettholde kundenes tillit.